Latin-Amerika utvider raffinerikapasiteten: Dos Bocas i Mexico og kubanske prosjekter
Mexicos Dos Bocas-raffineri og kubanske utvidelser øker latin-amerikansk kapasitet. Equinor analyserer markedet, mens Oljefondet vurderer eksponering.
Latin-Amerika står foran den største ekspansjonen i raffinerikapasitet på over to tiår. Mexicanske Pemex har bekreftet at Dos Bocas-raffineriet i delstaten Tabasco, en flaggsaksprosjekt fra ex-president López Obrador med en investering på 17,5 milliarder dollar, nå nærmer seg full kapasitet på 340 000 fat per dag. Samtidig pågår det forhandlinger om utvidelse av Cienfuegos-raffineriet på Cuba med russisk og venezuelansk støtte, en investering på rundt 1,8 milliarder dollar.
For Equinor, som har et representasjonskontor i Mexico by og samarbeid med Pemex om dypvannsleting i Mexicogolfen, er utviklingen viktig. Latin-Amerika har historisk vært en netto importør av bensin og diesel fra amerikanske raffinerier i Gulf Coast, og en mexicansk selvforsyning vil omfordele globale produktstrømmer. Equinors handelsavdeling forventer at amerikansk eksport i stedet vil rettes mot Europa og Vest-Afrika, der norsk Mongstad-bensin kan møte hardere konkurranse.
Konsernsjef Anders Opedal har gjentatt at Equinor ikke planlegger egne raffineriinvesteringer i Latin-Amerika, men at selskapet vurderer langsiktige produktsalg av norsk Ekofisk-blanding til Dos Bocas. Pemex har bekreftet at de nye anleggene er designet for tunge råoljer fra Maya-blandingen, men ønsker fleksibilitet i form av middels surolje fra Nordsjøen for å balansere produktmiksen mot lavsvovel-spesifikasjoner.
Statens pensjonsfond utland har en moderat eksponering mot regionen. Posten i mexicanske Grupo Mexico og brasilianske Petrobras er størst, men fondet eier også obligasjoner utstedt av Pemex til en bokført verdi over 1,1 milliarder dollar. Norges Bank Investment Management har offentlig uttrykt bekymring for Pemex' samlede gjeld på over 105 milliarder dollar, og krever klarere statsgarantier fra den nye Sheinbaum-regjeringen før eventuelle nye obligasjonskjøp.
Det kubanske prosjektet er mer kontroversielt. Amerikanske sanksjoner mot Cuba og Venezuela gjør at vestlige finansinstitusjoner ikke kan delta, og finansieringen kommer fra russiske Rosneft og kinesiske CNPC. Cienfuegos-utvidelsen vil øke kapasiteten fra dagens 65 000 til 150 000 fat per dag, og er ment å gjøre Cuba selvforsynt med diesel og fyringsolje. For Norge har dette begrenset direkte betydning, men signaliserer at russisk innflytelse i Karibia øker i takt med at landet stenges ute fra europeiske markeder.
For latin-amerikanske forbrukere kan kapasitetsøkningen presse pumpeprisene nedover. Allerede i Mexico har bensinprisene falt 3,4 prosent siden Dos Bocas startet drift i tredje kvartal. Analytikere i argentinske Ecolatina advarer imidlertid om at fallende oljepriser også vil ramme nasjonale produsenter som YPF i Vaca Muerta og kolombianske Ecopetrol. Latin-Amerika som helhet er ventet å øke raffinerikapasiteten med 580 000 fat per dag innen utgangen av 2026, en endring som omformer den vestlige halvkulens olje-balanse.